Er ideen din verdt å satse på? 7 spørsmål som gir deg klarhet

Kort oppsummert: Du trenger ikke vite sikkert om ideen kommer til å lykkes før du begynner. Men noen gode spørsmål kan hjelpe deg å forstå hvorfor den betyr noe, hvem den kan være til hjelp for, og hva du kan gjøre som første lille test.

Kanskje har ideen fulgt deg lenge. Den dukker opp når du kjører bil, står i dusjen eller egentlig skulle ha sovet. Et øyeblikk kjenner du begeistringen. Så kommer spørsmålene: Er ideen god nok? Er jeg flink nok? Har jeg tid? Hva om ingen vil ha det jeg lager?

Det finnes ingen test som kan love deg at en idé vil lykkes. Og det er heller ikke alle ideer som skal bli en bedrift, bok eller stor satsing. Noen ideer skal få være lek. Andre trenger å prøves i liten skala før du bestemmer deg.

Men du kan få mer klarhet. Her er sju spørsmål jeg ville stilt deg dersom vi satt sammen med hver vår kaffekopp og snakket om ideen din.

Hvordan vite om en idé er god nok til å satse på?

1. Hvorfor betyr denne ideen noe for deg?

Begynn hos deg selv. Hva er det ved akkurat denne ideen som ikke slipper taket? Kanskje ønsker du å løse et problem, fortelle en historie, skape noe vakkert eller bygge en annerledes arbeidshverdag.

Du trenger ikke ha et storslått svar. Men det er lettere å holde ut når du vet hvorfor prosjektet betyr noe. Begeistring alene kan starte et prosjekt. En tydelig mening hjelper deg å bli værende når arbeidet også blir krevende.

2. Hvem kan ideen være verdifull for?

Hvem håper du skal lese, bruke, oppleve eller kjøpe det du vil skape? Jo mer konkret du kan se for deg dette mennesket, desto lettere blir det å ta gode valg.

En idé kan være verdifull selv om den bare berører noen få. Mine viktigste lesere av bøkene om sjørøverkaptein Saga er barna mine. Det gjør ikke prosjektet mindre betydningsfullt. Samtidig kjøper andre familier bøkene, og historiene har fått vokse videre fra Balstad Pensjonat.

Hvis ideen skal bli en virksomhet, må du også undersøke om noen faktisk trenger det du tilbyr – og om de er villige til å bruke tid eller penger på det. Ikke gjett mer enn nødvendig. Snakk med mennesker.

3. Hva ønsker du at ideen skal bli?

Prøv å sette ord på et konkret mål. Ikke hele veien dit – bare retningen.

Vil du ha et ferdig førsteutkast? Holde en liten kunstutstilling? Teste en workshop for fem personer? Åpne kafeen én helg? Lage en enkel prototype?

Mellom målet og deg kan det fortsatt være litt ullent. Det går bra. Du trenger ikke kjenne alle stegene. Du trenger en retning og ett neste steg.

4. Hva vet du allerede – og hva må du finne ut?

Del et ark i to. På den ene siden skriver du det du allerede vet. På den andre skriver du spørsmålene du trenger svar på.

Kanskje kan du mye om selve faget, men lite om økonomi. Kanskje vet du hva du vil skrive, men ikke hvordan en bok produseres. Kanskje kan du lage produktet, men er usikker på hvem som vil kjøpe det.

Du trenger ikke lære alt før du begynner. Finn den kunnskapen som er nødvendig for neste steg. Resten kan vente til du faktisk trenger den.

5. Hva er du egentlig redd for?

Noen ganger sier vi at vi mangler tid eller kunnskap når den største hindringen egentlig er usikkerhet. Hva vil andre tenke? Hvem er jeg til å gjøre dette? Hva om jeg prøver og ikke får det til?

Frykt betyr ikke automatisk at ideen er feil. Den kan bety at ideen betyr noe. Mot er ikke fravær av tvil. Mot er å gjøre en liten, klok handling selv om tvilen blir med.

Vennlighet er viktig her – også vennlighet mot deg selv. Du kan utfordre deg selv uten å snakke deg selv ned.

6. Hva er den minste måten du kan teste ideen på?

Før du bruker store mengder tid og penger, kan du lære noe i liten skala.

• Fortell om ideen til tre mennesker som ligner dem du vil nå.
• Lag en enkel skisse, prøve eller prototype.
• Skriv én side i stedet for å planlegge hele boka.
• Inviter til en liten testworkshop.
• Vis frem ett verk før du planlegger en hel utstilling.

En liten test gir deg noe fantasien alene ikke kan gi: tilbakemeldinger fra virkeligheten. Da kan du forbedre ideen uten å gjøre den mindre din.

7. Hva kan skje hvis du fortsetter å utsette den?

Dette spørsmålet handler ikke om dårlig samvittighet. Det handler om å ta livet og tiden din på alvor.

Se for deg deg selv om fem eller ti år. Vil du være glad for at du lot ideen ligge? Eller skulle du ønske at du i det minste hadde undersøkt hvor den kunne føre?

Du trenger ikke satse alt. Du trenger ikke si opp jobben eller investere sparepengene. Men kanskje ideen fortjener én time denne uken. En telefonsamtale. En side. En dato i kalenderen.

Du trenger ikke et endelig ja – du trenger et første steg

Når du har svart på spørsmålene, trenger du ikke ende med en perfekt konklusjon. Kanskje svaret er: Ja, denne vil jeg prøve. Kanskje er det: Ikke nå, men senere. Eller kanskje oppdager du at ideen bør få en litt annen form.

Det viktige er at du har gått fra vag uro til mer klarhet. Du har tatt ideen din på alvor.

Velg nå én handling du kan gjøre i løpet av de neste 24 timene. Gjør den liten nok til at du faktisk kan gjennomføre den.

Vil du fortelle meg om ideen din?

Hvis du ønsker noen vennlige spørsmål som kan hjelpe deg å tenke mer organisert, kan du fortelle meg om ideen din her.

Når du melder deg på, får du en e-post fra meg. Du kan svare på den og fortelle om ideen når du er klar. Jeg leser svaret selv og behandler ideen din med respekt. Min jobb er ikke å ta eller realisere ideen for deg – det er å hjelpe deg å se den tydeligere og heie deg frem.

Hvis Realisatorskolen kan være en god støtte, vurderer jeg personlig om vi passer sammen. Opptak er ikke automatisk, og du blir ikke lovet plass. Men det første steget kan ganske enkelt være å fortelle noen hva du har lyst til å skape.

Ofte stilte spørsmål

Må ideen min være en forretningsidé?

Nei. Det kan være en bok, kunstutstilling, virksomhet, forestilling, sosial idé eller et annet prosjekt du ønsker å gjøre virkelig.

Hvordan vet jeg om andre vil like ideen?

Det vet du ikke sikkert på forhånd. Snakk med menneskene ideen er ment for, og test en liten versjon før du bruker store ressurser.

Hva gjør jeg hvis jeg har flere ideer?

Velg den ideen som betyr mest akkurat nå, som du har kapasitet til å teste, og som har et tydelig første steg. De andre ideene kan få en trygg plass på en liste til senere.

Hva om jeg ikke føler meg klar?

Du trenger ikke føle deg helt klar. Gjør neste steg mindre. Klarhet og trygghet vokser ofte når vi begynner å handle.