Hvordan overvinne imposter syndrome – og hvorfor du ikke bør gjøre det alene

Har du noen gang tenkt:

Hvem er jeg til å gjøre dette?

Kanskje du vil skrive en bok, starte en virksomhet, vise frem kunsten din, undervise i noe du kan eller ta betalt for arbeidet ditt.

Så kommer tvilen:

Jeg kan ikke nok.
Andre er mye flinkere.
Snart oppdager de at jeg egentlig ikke har peiling.

Dette blir ofte kalt imposter syndrome eller bedragersyndrom. Det handler om at vi tviler på egen kompetanse og har vanskelig for å ta inn over oss det vi faktisk har fått til.

Det betyr ikke nødvendigvis at du mangler kunnskap.

Noen ganger betyr det bare at du er i ferd med å gjøre noe som er nytt, synlig og viktig for deg.

Du trenger ikke vente på at tvilen forsvinner

Målet er kanskje ikke å aldri kjenne på usikkerhet igjen.

Målet er å lære at du kan handle selv om den er der.

Jeg kjenner også på stemmen som spør hvem jeg tror jeg er. Den dukker opp når jeg skriver, viser frem noe, starter et nytt prosjekt eller forteller andre hva jeg kan hjelpe dem med.

Da prøver jeg ikke alltid å argumentere følelsen helt bort.

Jeg minner meg selv på det jeg faktisk har gjort – og tar neste steg.

1. Skill følelsen fra fakta

Følelsen kan si:

Jeg har ingenting å komme med.

Fakta kan være:

• Du har gjennomført et prosjekt.
• Du har lært noe andre kan ha nytte av.
• Noen har allerede spurt deg om hjelp.
• Du har løst et problem flere ganger.
• Du har erfaring som en nybegynner ennå ikke har.

Du trenger ikke være den fremste eksperten i verden for å hjelpe et menneske som befinner seg noen steg bak deg.

Hvis du har skrevet én bok, vet du noe en person som aldri har fullført et manus, ikke vet ennå.

Hvis du har arrangert én kunstutstilling, har du erfaringer som kan hjelpe noen som fremdeles bare drømmer om sin første.

Lag gjerne et lite dokument med navnet:

Dette har jeg faktisk gjort

Skriv ned prosjekter du har fullført, utfordringer du har løst og tilbakemeldinger du har fått. Ikke for å skryte, men for å gi hjernen noe mer presist enn den automatiske tvilen.

2. Si det høyt til noen du stoler på

Imposterfølelsen trives godt i stillhet.

Når du sier den høyt, kan den miste litt av makten:

Jeg har lyst til å gjøre dette, men jeg er redd for at jeg ikke er god nok.

En venn, mentor eller kollega kan hjelpe deg med å skille mellom to ting:

• Det du faktisk trenger å lære.
• Frykten som forsøker å stoppe deg før du begynner.

Støtte betyr ikke at noen skal fortelle deg at alt er fantastisk, uansett hva du gjør.

God støtte kan også være:

• ærlige spørsmål
• konstruktive tilbakemeldinger
• praktisk hjelp
• en vennlig utfordring
• noen som minner deg på målet
• noen som feirer fremdriften

Forskning på imposterfenomenet tyder på at sosial støtte kan ha betydning for hvordan slike følelser oppleves og håndteres. Resultatene varierer mellom grupper og studier, så det er ikke en enkel kur – men du trenger heller ikke bære følelsen alene. Les en faglig oversikt hos NCBI.

3. Få hjelp med det du ikke kan gjøre alene

Ingen gjør alt alene.

Jeg får hjelp hele tiden.

Når jeg ikke vet hvordan noe skal gjøres, kan jeg:

• spørre noen som kan det
• kjøpe en tjeneste
• ta et kurs
• samarbeide
• bruke digitale verktøy
• be om praktisk eller faglig støtte

Jeg har brukt mye penger på kurs, veiledning og støtte gjennom årene.

Ikke alt har vært like nyttig. Men mye av det har gitt meg kunnskap, mot, struktur og tilgang til mennesker jeg ellers ikke ville hatt rundt meg.

Å be om hjelp betyr ikke at du jukser.

Det betyr ikke at prosjektet blir mindre ditt.

En forfatter kan få hjelp av en redaktør. En kunstner kan få hjelp til å henge opp en utstilling. En kaféeier kan bruke en regnskapsfører. En gründer kan få hjelp med nettside, markedsføring eller teknologi.

Du beholder ideen og eierskapet.

Hjelpen gjør det mulig å realisere mer av det du ønsker å skape.

4. Velg støtte som hjelper deg å handle

Det er mulig å kjøpe mange kurs uten at ideen kommer nærmere virkeligheten.

Jeg vet det også.

Derfor bør du spørre:

• Hvilket konkret resultat ønsker jeg?
• Hva stopper meg akkurat nå?
• Trenger jeg kunnskap, struktur, tilbakemelding eller praktisk hjelp?
• Vil denne støtten hjelpe meg med å handle?
• Er jeg klar for å gjøre min del av arbeidet?

God støtte skal ikke gjøre deg avhengig.

Den skal gjøre deg tryggere på å ta egne beslutninger og sterkere i gjennomføringen.

Det er også tanken bak Realisatorskolen.

Du får en personlig oppstartssamtale, en liten fysisk samling på Balstad Pensjonat, medlemsportal, praktiske prosesser og livstidstilgang til kursene og senere oppdateringer.

Men ingen andre kan realisere ideen din for deg.

Jeg kan stille spørsmål, utfordre, støtte og heie. Du må fortsatt være den som tar stegene.

Gjennom prosessen er målet ikke bare å få ett prosjekt ferdig.

Målet er at du skal kunne si:

Jeg er en som realiserer ideene mine.

5. Hvis virksomheten skal vare, må du kunne ta betalt

Imposterfølelsen dukker ofte opp når vi skal sette en pris.

Er dette virkelig verdt penger?
Hvem er jeg til å ta betalt?
Burde jeg ikke bare hjelpe gratis?

Det er fint å gi. Ikke alle kreative prosjekter må bli en virksomhet, og det er lov å skape noe bare fordi det gir glede.

Men dersom du ønsker å bruke mye tid på å hjelpe andre eller drive en virksomhet over tid, må økonomien vanligvis henge sammen.

Hvis jeg ikke tok betalt for Realisatorskolen, kunne jeg heller ikke brukt tiden, lokalene og ressursene som oppfølgingen krever.

Det samme gjelder kanskje ideen din.

Du kan skape noe mennesker trenger. Men dersom inntektene aldri dekker tiden og kostnadene, kan du til slutt bli nødt til å slutte.

Og det ville vært trist – både for deg og for menneskene som kunne hatt glede av det du lager.

Å ta betalt er ikke automatisk det samme som å være grådig.

Det kan være det som gjør arbeidet mulig å fortsette.

Prisen bør være ærlig, tydelig og knyttet til det du faktisk tilbyr. Du trenger ikke overdrive verdien eller love bestemte resultater.

Men du må våge å la andre velge om de ønsker å betale for det.

Du trenger ikke stå alene

Du skal selvfølgelig gjøre arbeidet selv.

Men du trenger ikke gjøre alt selv.

Det er en viktig forskjell.

Når noen står sammen med deg, blir det lettere å:

• holde fast ved målet
• be om hjelp tidligere
• se det du allerede har fått til
• oppdage når frykten snakker
• ta neste steg
• fullføre når motivasjonen varierer

Støtte fjerner ikke nødvendigvis imposterfølelsen.

Men den kan gjøre at følelsen ikke får bestemme.

Ett lite steg du kan ta i dag

Skriv ned én ting du ønsker å realisere.

Svar deretter på disse spørsmålene:

1. Hva kan jeg allerede?
2. Hva trenger jeg å lære?
3. Hvilken del kan jeg få hjelp med?
4. Hvem kan stå sammen med meg?
5. Hva er det neste lille steget?

Send deretter en melding til én person:

Jeg har lyst til å gjøre dette, men jeg kjenner at jeg tviler. Kan jeg fortelle deg om ideen?

Du trenger ikke stå alene.

Vil du ha noen som står sammen med deg?

Hvis du har en idé som stadig kommer tilbake, vil jeg gjerne høre om den.

Fortell meg om ideen din her.

Når du melder deg på, får du en e-post med noen spørsmål fra meg. Spørsmålene skal hjelpe deg med å se ideen klarere, finne retningen og oppdage et mulig første steg.

Når du er klar, kan du svare og fortelle meg hva du ønsker å realisere.

Jeg vurderer personlig om Realisatorskolen kan være en god match. Opptak er ikke automatisk, og hvert kull har få deltakere.

Hvis vi skal arbeide sammen, skal du fortsatt eie ideen og gjøre arbeidet.

Men du trenger ikke gjøre det alene. 💛

Vanlige spørsmål om imposter syndrome

Hva er imposter syndrome?

Imposter syndrome, eller imposterfenomenet, beskriver vedvarende tvil på egne ferdigheter eller prestasjoner og en frykt for å bli avslørt som mindre kompetent enn andre tror.

Er imposter syndrome en diagnose?

Begrepet beskriver et psykologisk fenomen og er ikke i seg selv en formell psykiatrisk diagnose. Hvis usikkerheten skaper betydelig angst eller påvirker hverdagen din sterkt, bør du snakke med kvalifisert helsepersonell.

Hvordan kan jeg håndtere bedragersyndrom?

Begynn med å skille følelser fra dokumenterte erfaringer, snakk med mennesker du stoler på, be om konkrete tilbakemeldinger og ta små handlinger selv om tvilen er til stede.

Kan støtte fra andre hjelpe?

Støtte kan gi perspektiv, tilbakemeldinger, tilhørighet og praktisk hjelp. Den trenger ikke fjerne all tvil for å gjøre det lettere å gå videre.

Må jeg føle meg trygg før jeg begynner?

Nei. Trygghet og selvtillit kan også bygges gjennom erfaring. Du kan ta et lite, forsvarlig steg før du føler deg helt klar.