Slik skrev og ga jeg ut mine egne bøker: 5 ting jeg har lært

Du elsker ideen din.

Det vil kanskje andre også gjøre.

Kanskje er det akkurat din bok noen trenger. Kanskje finnes det mennesker som har ventet på historien, kunnskapen eller perspektivet ditt – uten at de ennå vet at det er din bok de venter på.

Men mellom forelskelsen i en bokidé og den ferdige boka ligger det som regel en god del arbeid.

Det vet jeg litt om.

Jeg har skrevet fagboka Teaterproduksjon i skolen, barnebøkene om sjørøverkaptein Saga og jubileumsmagasinet Balstad Pensjonat 90 år. Dette er svært forskjellige utgivelser, med forskjellige lesere og helt ulike veier ut i verden.

Gjennom arbeidet har jeg lært at det ikke finnes én riktig måte å skrive eller gi ut bok på. Men det finnes noen spørsmål det er lurt å stille seg.

Kort oppsummert: Slik kommer du videre med bokideen

• Vær forberedt på et langt forhold til ideen.
• Finn en arbeidsmåte som passer deg.
• Tenk tidlig på hvem boka er til og hvor leserne finnes.
• Undersøk hva forlagene faktisk ser etter.
• Husk at du ikke lenger trenger å vente på tillatelse til å gi ut.

1. Å skrive en bok er et langtidsforhold

Først blir du betatt.
Så blir det jobb.
Så blir du betatt igjen.

En bokidé kan komme som en flamme. Plutselig ser du historien, karakterene eller budskapet helt tydelig. Du får lyst til å slippe alt annet og bare skrive.

Men så kommer hverdagen.

Noe i manuset fungerer ikke. Du må skrive om et kapittel. Du oppdager et hull i historien. Andre oppgaver krever oppmerksomheten din, og den første forelskelsen er ikke like intens hver eneste dag.

Det betyr ikke at ideen var feil. Det betyr at dere har kommet til neste fase av forholdet.

Du må være villig til å bli værende sammen med boka over tid. Lytte til den. Arbeide med den. Bli litt lei av den. Finne tilbake til den – og oppdage hvorfor du ble betatt i utgangspunktet.

Å skrive en bok er ikke en flamme du går videre fra når noe nytt og spennende dukker opp. Det er et langtidsforhold.

Er du klar for det?

Hvis svaret er ja, er det bare å sette i gang.

2. Forfattere arbeider svært forskjellig med struktur

Noen forfattere begynner med et tydelig rammeverk. De vet hvilke kapitler boka skal ha, hvor historien skal ende, og hva som må skje underveis.

Andre begynner med en scene, en tanke eller en stemme – og oppdager boka mens de skriver.

Begge deler kan fungere.

Kanskje starter du fritt og intuitivt, og lager en strammere struktur senere. Kanskje trenger du et kart før du tør å skrive den første siden. Ingenting av dette er feil, så lenge resultatet til slutt er lesbart og formidler det du ønsker å si.

Det viktigste er ikke å kopiere en annen forfatters metode. Det er å finne en arbeidsmåte som gjør at du faktisk fortsetter.

3. Ulike bøker trenger ulike veier til leserne

Jeg skrev Teaterproduksjon i skolen fordi jeg observerte at mange lærere kunne ha behov for akkurat denne boka. Jeg har solgt ganske mange eksemplarer – og jeg har fortsatt bøker på lager.

Det er også en del av virkeligheten når man gir ut selv: Du kan ha laget noe verdifullt og samtidig måtte arbeide aktivt for å finne leserne.

Jeg har holdt workshops om teater i skolesammenheng for lærere i utlandet, og mange har ønsket seg boka på engelsk. Det gleder jeg meg til å gjøre noe med. Men akkurat nå er det en idé jeg har valgt å legge litt frem i tid.

Serien om sjørøverkaptein Saga har en helt annen strategi. Saga bor på Balstad Pensjonat, og de viktigste leserne mine er barna mine. Jeg trykker noen hundre bøker, og det er med stor glede at også mange andre kjøper dem.

Nå er to bøker ferdige, én er i trykken, tre ferdige bøker står i kø for å bli trykket, og den siste er under utvikling. Jeg gleder meg veldig til å få hele prosjektet ferdig.

Jeg har også laget jubileumsmagasinet Balstad Pensjonat 90 år. Det handler om oss som har et forhold til pensjonatet. Folk finner magasinet fordi de har en historie her – gjennom sosiale medier, e-postlista eller ved å komme hit fysisk.

Tre typer utgivelser. Tre ulike målgrupper. Tre ulike veier ut i verden.

Derfor er dette et viktig spørsmål:

Hvem trenger eller ønsker seg denne boka – og hvor kan jeg finne dem?

4. Et forlag må også kunne få økonomien til å gå opp

Da jeg ønsket å gi ut Teaterproduksjon i skolen, ringte et av de store forlagene meg. De likte boka, men ville ikke gi den ut fordi jeg ikke kunne sette den på en pensumliste.

Det er helt fair.

Et forlag må vurdere om de kan tjene inn investeringen sin. Et nei betyr derfor ikke nødvendigvis at boka er dårlig. Det kan bety at markedet er for smalt, at tidspunktet ikke er riktig, eller at forlaget ikke ser en trygg nok vei til leserne.

Det er viktig å skille mellom verdien i ideen din og en kommersiell vurdering fra ett forlag.

Hvis du ønsker en tradisjonell utgivelse, bør du undersøke hvilke sjangre forlaget gir ut, hvordan de vil motta manus, og hva slags lesere de arbeider for å nå.

5. Tidsalderen for å vente på tillatelse er forbi

Du kan gi ut boka selv.

Det betyr ikke at det er enkelt, gratis eller riktig for alle. Som selvutgiver får du ansvar for redigering, korrektur, design, produksjon, økonomi, distribusjon og markedsføring.

Du trenger ikke å gjøre alt alene. Men du må sørge for at det blir gjort.

Til gjengjeld beholder du eierskapet og kan velge format, tidspunkt, opplag og strategi selv.

Du trenger ikke vente på at noen skal gi deg lov. Du trenger heller ikke vite om boka blir en enorm suksess før du begynner.

Men du bør vite hvorfor du ønsker å lage den, hvem den er til, og om du er villig til å gjøre arbeidet over tid.

Du kan elske ideen og samtidig tenke praktisk

Det er ingen motsetning mellom å være dypt betatt av en idé og å tenke på målgruppe, økonomi og distribusjon.

Tvert imot.

Det praktiske arbeidet er det som gir magien en mulighet til å bli virkelig.

Du kan elske boka di – og samtidig spørre hvem som skal lese den. Du kan tro på historien – og samtidig lage et realistisk budsjett. Du kan være kreativ – og samtidig planlegge neste steg.

Hva kan du gjøre med bokideen din i dag?

• Beskriv bokideen med tre setninger.
• Skriv ned hvem den viktigste leseren er.
• Finn ut hvor disse leserne allerede møtes.
• Undersøk tre relevante forlag.
• Lag en enkel oversikt over kapitlene.
• Sett av en halvtime til å skrive.
• Bestem om dette er ideen du skal arbeide med nå – eller ta vare på til senere.

Store bokprosjekter starter også med små valg.

Har du en bokidé – eller en helt annen idé?

Jeg vil gjerne høre om den.

Fortell meg om ideen din her.

Når du melder deg på, får du en e-post med noen spørsmål fra meg. De er ikke laget for å bedømme ideen. De skal hjelpe deg med å se den klarere, finne retningen og oppdage et mulig første steg.

Når du er klar, kan du svare direkte på e-posten og fortelle meg hva du ønsker å realisere.

Ideen er din.

Min jobb er ikke å overta den. Jeg har mer enn nok med mine egne ideer. Min jobb er å stille gode spørsmål og heie på deg mens du realiserer dine. 💛

Vanlige spørsmål om å skrive og gi ut bok

Må jeg vite hvem leseren er før jeg begynner å skrive?

Ikke nødvendigvis helt presist. Men det hjelper å ha en tanke om hvem du skriver til, særlig når du skal velge form, språk og hvordan boka senere skal finne veien ut.

Må jeg planlegge hele boka før jeg begynner?

Nei. Forfattere arbeider svært forskjellig. Noen trenger et detaljert rammeverk, mens andre oppdager boka underveis. Velg en metode som hjelper deg å fortsette, og vær villig til å stramme opp strukturen senere.

Betyr et avslag fra et forlag at boka ikke er god nok?

Nei. Forlag gjør også kommersielle vurderinger av målgruppe, salgspotensial og timing. Et avslag er ikke en endelig dom over verdien i boka di.

Kan jeg gi ut boka selv?

Ja. Da får du større kontroll, men også ansvar for blant annet redigering, korrektur, design, produksjon, økonomi og distribusjon. Du kan samarbeide med fagfolk om oppgavene du ikke vil eller kan gjøre selv.

Når bør jeg begynne å markedsføre boka?

Du kan begynne før boka er ferdig. Del hvorfor du skriver, hva du lærer underveis og spørsmålene prosjektet undersøker. Slik kan du gradvis finne menneskene som er interessert i temaet, uten å late som boka allerede er ferdig.